Jeg synes det er så stilig at Bibelen tar med sånne ting som jeg egentlig tenker ødelegger litt for det perfekte bilde av de menneskene vi møter der. Det gjør at Bibelen for meg blir troverdig. De menneskene vi møter er ekte, feilbare, tvilende og snublende—ta for eksempel historien om Peter.
Les Johannes 21, 3-14. Her står det i vers 4: “Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.”
Det er sterkt å lese hvordan Jesus møter Peter og de andre disiplene denne morgenen. Det står at Han sto der! Han kom ikke ruslende. Hvor lenge hadde han stått der?
Du kan se for deg gjengen. De er fortvilet over at Jesus er død, Han de hadde satset ALT på! De hadde fulgt ham i ca. 3 år. De hadde forlatt garnene sine for å følge Ham. De hadde sett Jesus helbrede syke, stille stormen, vekke døde til live. Peter var der da Jesus ble herliggjort. Han bekjente frimodig: “Du er Messias, den levende Guds sønn.”
Så kom natten da alt gikk galt. Da presset kom, sviktet motet. Og nå er det som om de velger å gå tilbake til sitt gamle liv/yrke. Så er det litt interessant at Jesus hadde stått opp fra de døde, og de hadde møtt HAN. Likevel går de tilbake til det de kjente, fiskeryrket. Dette kunne de.
Men for en kjærlighetserklæring fra Jesus til Peter vi her kan lese om! Et nytt kapittel starter her denne dagen.
Jeg ser det for meg, når Peter kaster seg i sjøen og skynder seg inn til Jesus. Han får sette seg ved bålet, får mat og varme. Drømmen var ikke knust likevel. Han får en gjenopprettelse, Jesus hadde fremdeles troen på ham! Tre ganger blir han spurt om det aller viktigste av alt: “Elsker du meg?” Tidligere svik viskes ut. Og Jesus gir Peter troen på en fremtid som HANS disippel igjen. «Fø lammene mine». Gud arbeider gjennom mennesker som har kjent på svakhet, og fått tilgivelse og oppreisning også i dag. Han vil bruke DEG, du som har bruk for HANS nåde!!
Helen Romarheim, Nordhordland Folkehøgskole
Illustrasjon fra FreeBibleImages