«Du skal hedre far og mor»
«Du skal hedre din far og din mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet». (2Mos 20:12 og 5Mos 5:16)
Innledningsordene i dette budet avviker fra de fleste andre budene fordi det er såkalt «positivt» formulert. De fleste andre budene har hebraisk språks mest kategoriske nekteform: «Du skal ikke…». Men her møter vi bydeformen «Hedre!» – på norsk bør den normalt helst omskrives med «Du skal hedre …».
Et annet særtrekk ved dette budet er at det har en fortsettelses-setning. Den sier at formålet med å hedre far og mor er å få et langt liv. Det er tale om en følgesetning og dermed et Guds løfte om en velsignet virkning av å holde budet.
Tibudsloven gir oss flere andre eksempler på hvor «evangelisk» Guds innramming av budene er. Guds utvelgelse av Israel går foran paktsbudene. Gud frelser Israel fra Egypt før han gir dem De ti bud. Og Gud lover nåde i tusen ledd til dem som frykter ham. Da svarer det til den samme tankegangen at Gud også lover et langt liv i landet til dem som hedrer far og mor.
Bokstavelig sier budet på hebraisk at «dagene dine» skal «bli lange», «strekkes i lengden». Åpenbart er det løftet både kollektivt og individuelt ment. Det er enkeltindivider som tiltales (dagene «dine»). Men Bibelen er full av eksempler på at den slags entalls-uttrykk også kan ha kollektiv betydning.
Historisk sett må vi huske at Tibudsloven ble talt til Israel i en situasjon der Israel sto i ferd med å innta Kana’ans land, et grøderikt dyrkningsland. Det betyr at det først og fremst er Israels landløfte vi møter i dette budet. Gud hadde lovet Abraham landet. Nå lover han Abrahams etterkommere å få leve lenge i landet.
For oss hedningekristne betyr dét at vi – per analogi – kan ta til oss det samme løftet. Gud har egentlig ikke lovet oss Norge med samme eksplisitte myndighet som han har lovet Abrahams etterslekt Israels land.
På den andre siden er det ingen tvil om at analogi-slutningen likevel har bibelsk hjemmel. Det vet vi fra de tekstene som sier at hedningekristne er Israels «medarvinger». I analogi med Israel har også vi rett til å lese landløftet i Det fjerde bud som et landløfte gitt oss av Gud – hvis vi altså hedrer far og mor.
Det er slik de norske fedrelands-salmenes teologi er tenkt – i forlengelsen av budet om å hedre mor og far.
Odd Sverre Hove, forkynner
Illustrasjon fra FreeBibleImages